Årets fotball-EM satte underdogs’a på kartet og Wales er ett av lagene som gjorde det sterkt i år. Hvorfor ikke se nærmere på hvor disse kelterne kommer fra?
Du merker at noe er endret når du kjører inn i Wales. Plutselig er alle skilt på både engelsk og walisisk. Stedsnavnene blir lengre og har færre vokaler, om noen i det hele tatt – hvordan i all verden uttaler man Bwlch? Så finner du også et av verdens lengste stedsnavn her: Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch.
Mens du beveger deg mellom høye fjell og åser har du regn-vind-og-sol, regn-vind-og-sol …og ommat igjen. Men akkurat som i Norge finnes det jo ikke dårlig vær … Dessuten senker skuldrene seg liksom litt når man kjører rundt i Wales og ser utover idylliske innsjøer og rhododendron-kledde åser. Trafikken er roligere, det er færre folk men desto flere sau. Flere sau enn folk, faktisk. Landskapet her tillater ikke jordbruk i like stor grad som i England, og mye av inntektene har i tillegg til sau kommet fra gruvedrift.
Mange drar til Wales for å gå tur, for å padle kajakk eller fiske, og en populær destinasjon i Wales er det høyeste fjellet Snowdon, som rager 1085 til værs. Du kan gå opp, selvfølgelig. Eller du kan ta toget. Snowdon Mountain Railway ferier forøvrig 120 år i år. Og når vi snakker om tog: I Wales er nemlig flere av de gamle togene satt i stand, til glede for entusiaster og turister. De dekker ikke de store strekningene, men understreker liksom det «oldy wordly»-inntrykket som Joe her uttrykker det.
Togene finner du blant annet her:
Llangollen
Welshpool
Breacon Mountain Railway (i Breacon Beacons)
Så snør på deg fjellskoa, ta bena fatt og nyt det herlige landskapet Wales kan by på. Finn et lite B&B å overnatte på, og jeg lover deg: Du trenger ikke telle sau for å falle i søvn.
